Men det er også mye Materialteknologi, Elektronikk, Energi og miljø, Bygg, Produktutvikling, Design, Innovasjon og økonomi. For å lage utstillinger eller undervisnings09:30 14.09.2010opplegg trenger vi folk med Pedagogikk. Om vi skal se på om solenergi kan løse verdens energiproblemer er Sosialantropologi, Globalisering og Kulturforståelse viktige stikkord.

Kort sagt: Til denne landsbyen kan de aller fleste søke!

Solceller har vært tema for denne landsbyen i flere år og studentene har gjort oppgaver innen alt fra solceller til fiskeoppdrett og motorer til kompendier og brettspill!

Som i fjor ønsker vi å se på desentralisert landsbyelektrifisering basert på solceller og uttesting på landsbygda i India. Her er miljøverndepartementet inne i bildet, og er igang med et samarbeid med Institutt for Sosialantropologi.

Operahuset i Bjørvika har en solcellevegg på 450 m² integrert i den sørlige glassfasaden. Her er det bygd inn 300 m²  med solceller, som leverer 20 618 kilowattimer (kWh) energi i året. Det tilsvarer omtrent årsbehovet til en vanlig norsk enebolig. Med solcelleprosjektet på operaen demonstreres det at slik teknologi finnes.

Solceller integrert i støybarrikader er et vanlig syn i Mellom-Europa. Både i Sveits, Nederland, Tyskland, Frankrike og østerrike er det installert solcellemoduler i støybarrikader langs veien.

Termisk solenergi

Termisk solenergi er, på verdensbasis, den nest største teknologien (etter vind) når det gjelder energiproduksjon fra nye fornybare energikilder, og dens betydning innefor det globale energisystemet vil bare øke i fremtiden. Norge mottar årlig en energimengde fra sola som tilsvarer 1700 ganger vårt innenlandske energiforbruk. Selv om Norge har store sesongvariasjoner, er det også her mer enn nok sol til at det er en interessant energikilde.

Vi deler området Termisk solenergi inn i to hovedområder:

Passiv Solenergi
Passive systemer er systemer som fungerer uten tekniske hjelpemidler. Et stort område for passiv solenergi finner vi I forbindelse med varmetilførsel til bygninger. Vinduer er I denne sammenheng et viktig element. Et sydvendt vindu kalles av og til en passiv solfanger. I energieffektive passivhus kan sydvendte vinduer kombineres med massive bygningsmaterialer som lagrer varme om dagen og gir den tilbake om natten når temperaturen synker. Materialer og materialteknologi er således et viktig område for forskning innen passiv solenergi. Såkalt “smarte materialer” og “smarte vinduer” forventes å spille en stor rolle i framtidens bygningsmasse

Aktiv solenergi
En solfanger lagrer solenergi i form av varme, og skiller seg derfor fra en solcelle som konverterer solenergi til elektrisk energi. I en aktiv solfanger varmes en mørk, absorberende overflate opp av solenergien. Varmen transporteres bort av en krets med væg;ske eller gass, slik at den kan utnyttes direkte til oppvarming av bygninger eller tappevann. Solenergien kan også konsentreres med speil for å oppnå en høy nok temperatur til å drive en varmekraftmaskin for å produsere elektrisitet. Igjen drives det utstrakt forskning på smarte materialer. Et eksempel på dette er solfangere med såkalte selektive overflater. Dette er belegg som gjør at nesten alt innkommende sollys absorberes, samtidig som varmetap i form av infrarød utstråling undertrykkes.