Oppgaver som kan utføres ved Strålevernet på Østerås:
Kontaktperson Tor Wøhni, tor.wohni@nrpa.no , tlf 67 162500

Persondosimetri -TL-dosimeter.
Kartlegge energirespons og retningsrespons for fotondosimeteret for ulike fotonenergier i området 10 keV-1 MeV. Strålekildene vil være referansestrålekvaliteter fra vårt sekundærstandardlaboratorium.
Kartlegge energirespons og absolutt følsomhet for betadosimeteret. Strålekildene vil være 4 stk. absoluttkalibrerte betakilder.

Klinisk dosimetri ved konvensjonell stråleterapi.
Tilpasse en modell for doseberegning i et foreliggende klinisk materiale (eksisterende pasientdata), samt gjennomføre doseberegningene fram til en datamatrise. I datamatrisen skal inngå pasientidentifikasjon, kliniske parametre samt doseberegningene. Data må organiseres slik at de senere kan koples til Kreftregisteret for analyse.

Oppgaver som kan utføres ved Strålevernets Avdeling Strålemedisin, Ullevål sykehus, Oslo. (NTNU i Trondheim eller Veterinærinstituttet etter nærmere avtale)
Kontaktperson: Terje Christensen email: Terje.Christensen@nrpa.no, tlf. 67 162500

Optiske studier av solfilter brukt i solkrem.
På grunnlag av Strålevernets studier har Statens næringsmiddeltilsyn, som ivaretar statens forvaltiningsansvar på området kosmetikk, iverksatt test av stabiliteten av 20 ulike solkrem-produkter ved Veterinærinstituttet. Metodikken for å gjøre dette har vært utviklet av en tidligere diplomstudent fra NTNU, Kirsti Bredholt, som fremdeles er engasjert ved Strålevernet. Det er observert at beskyttelsesegenskapene til solkremen nedsettes etter bare få timer i sol. Samtidig utvikles det nedbrytningsprodukter som er mer giftige enn solfilteret når det tilsettes celler i kultur.
Problemstilling A: Blir kjemisk rene solfilter mer toksiske etter at de har vært eksponert for sollys? Det er utført en hovedoppgave på problemstillingen (S.T. Butt, UiO, Fysisk inst.), og man har sett behov for å utføre supplerende studier. Metodikken innebærer bruk av solsimulator, fotometri og spektroskopiske metoder til å bestemme egenskaper ved nedbrytningsprodukter som dannes etter lang tids soling. Det kan også bli aktuelt å innled et samarbeid for å identifisere nedbrytningsproduktene mer nøyaktig kjemisk (GC/MS, HPLC). Biologiske studier på cellekulturer vil innebære: celledyrking, bestemmelse av celledød ved apoptose og nekrose, samt elektroforetisk bestemmelse av DNA-fragmenter.
Problemstilling B: Har andre ingredienser i solkrem enn de kjemiske solfiltrene noen betydning for dens toksiske egenskaper i mørke eller etter UV-bestråling? Reaksjoner mellom celler og kjemikalier er sterkt avhengige av om de kjemiske stoffene er tilgjengelige i oppløst form så de kan tas opp av cellene. Likeledes vil solkrem reagere med UV-stråling avhengig av hvilke solfiltere som er tilstede og hva slags fysio-kjemiske omgivelser disse filtrene har. Denne oppgaven vil inneholde en systematisk gjennomgang av en rekke solkremer som er vist å være ustabile i sollys med tanke på om tilsetningsstoffer eller selve krembasen har noen betydning for deres toksiske egenskaper. Det vil bli brukt metodikker som beskrevet ovenfor, men med mer vekt på enkle teknikker for måling av celleoverlevelse.
Problemstilling C: Interaksjon mellom solbeskyttende midlet og menneskehud. Oppgaven inkluderer bruk av hudmodeller og hudprøver fra mennesker. Det vil hovedsakelig bli brukt fysiske målinger av transmisjon gjennom hudmodellene eller hudprøvene (tilgjengelig fra plastiske operasjoner). Målet er å bestemme om UV trenger lettere gjennom huden etter lang tids soling med ulike solbeskyttende midler.
Problemstilling D: Sammenhengen mellom solfaktor (SPF) og en in vitro spektrofotometrisk metode. Det er påvist tidligere i litteraturen at konsumenter er blinde i den forstand at de tror jo høyere SPF verdi jo bedre. En interessant test ville være å se en korrelasjon mellomto metoder hvor en plasserer et hudvev på inngangen på en optisk kule for å måle transmisjonen og samtidig sjekker dens SPF-verdi i en etablert hudmodell. Forsøket skal gjennomføres på Veterinærinstituttet i samarbeid med Statens Strålevern (Gjennomføringen er avhengig av en mer detaljert avtale mellom institusjonene).

Modellstudier av lysbehandling av nyfødte med gulsott.
Gulsott hos nyfødte er den viktigste og mest utbredte grunn til bruk av stråling i medisinsk behandling. Over halvparten av alle nyfødte har litt gulsott og det er naturlig (og sunt?), men i 5-10 % av tilfellene er det nødvendig å behandle med lys for å hindre hjerneskade hos barna. Behandlingen hviler på et spinkelt vitenskapelig grunnlag, og ved NTNU er det et dr.gradsarbeid under avslutning som har til hensikt å forbedre behandlingsmetodikkene og bedre barnas sikkerhet. Strålevernet er arbeidsplass for stipendiaten, og det er etablert et samarbeid på mange sider av problematikken mellom NTNU, Institutt for Fysikk og Institutt for fysikalsk elektronikk. Man har konsentrert arbeidet med spektroskopiske teknikker i Trondheim (Prof. Lars Svaasand og stipendiat Lise L. Randeberg), mens man har arbeidet med cellulære reaksjoner, lysmålinger og kliniske studier ute på sykehysene ved Strålevernet i Oslo. Man har en rekke hovedoppgaver og to doktorgrader som inneholder studier med tilknytning til problemstillingen.
Problemstilling A: Bruk av cellekulturer, bestrålingssystemer og labmetodikk til å bestemme om ulike bestrålingsvarianter som er i vanlig bruk i behandling av nyfødte på sykehusene har ulik effekt på viktige cellefunksjoner.
Problemstilling B: Spektroskopi av hudoverflaten, utvikling av refleksjonsspektroskopiske metoder for å detektere forandringer i hudoverflaten med hensyn til A: bilirubin og lysbehandling B: bruk av solbeskyttende midler C: ioniserende stråling, (gjennomføring av C er ikke ferdig utredet). Etter avtale kan problemstilling B legges opp med arbeidsplass i Trondheim.

Terje Christensen, professor
Statens strålevern, NRPA
Avd. strålemedisin (Radiation medicine)
Kirkeveien 166
(Ullevål sykehus)
N-0407 Oslo
Tel. xx 47 67 16 25 00
Fax. xx 47 22 46 13 04
Terje.Christensen@nrpa.no