Læring og hukommelse

Perhaps the most intriguing property of the brain is its ability to store information and retrieve much of it at will. Equally fascinating is the normal - and sometimes abnormal - ability to forget stored information. Three related terms are fundamental to any discussion of these phenomena: learning, memory, and forgetting. Learning is the process by which new information is acquired by the nervous system. Memory is the storage and/or retrieval of that information, and forgetting is the process whereby stored information is lost over time. Amnesia, in contrast, is the pathological inability to learn new information or to retrieve information that has already been acquired. Because of the great importance of memory in human affairs, understanding these issues is widely perceived as one of the major challenges of modem neuroscience.

Teksten er hentet fra boken "Neuroscience", Purves et al. 1997. Sinauer forlag.

Noen pågående prosjekter ved Psykologisk institutt, NTNU, under ledelse av Edvard og May Britt Moser. Se også artikkel i Gemini.

Spatial læring etter saturert langtidspotensiering

Et sentralt mål i moderne nevrobiologi er å identifisere den fysiske basis for læring og hukommelse. Det er kjent at eksitatorisk synaptisk transmisjon i hippocampus kan potensieres for dager eller uker etter høyfrekvent stimulering av afferente fibre (langtidspotensiering, LTP). En allment adoptert arbeidshypotese er at slik potensiering kan ligge til grunn for visse typer hukommelse. Vi har vist at styrking av synaptisk transmisjon er nødvendig for hippocampus- avhengig spatial læring; hvis synaptisk transmisjon potensieres til sitt maksimum, vil innlæring blokkeres. Vi vil undersøke videre om slik plastisitet er nødvendig for retensjon og konsolidering av allerede innlært materiale og om det finnes bestemte tidsvinduer for blokkaden.

Distribuert innkoding i hippocampus

Prosjektet undersøker om informasjonslagring i hippocampus er lokalisert eller distribuert. Rotter lærer en romnavigeringsoppgave med hippocampus intakt og gis så subtotale hippocampus-lesjoner slik at en blokk av hippocampus-vev gjenstår på ett eller flere steder i den dorsale delen. Hvis gjenhenting blokkeres av små lesjoner, er det grunn til å tro at substratet for hukommelse i hippocampus er distribuert. Vi undersøker også om læring kan ivaretas av ikke- overlappende dorsale blokker, dvs. om hippocampus har alternative substrater for innlæring, og vi undersøker om de to hippocampi arbeider som en enhet, eller om nettverket av celler nødvendig for spatial læring i en water-maze er avgrenset til en enkelt hippocampus.

Funksjonell differensiering langs den septotemporale aksen av hippocampus

Hippocampus er nødvendig for læring av spatiale relasjoner. Strukturen er trolig funksjonelt heterogen idet kun den dorsale delen er kritisk for slik læring. Prosjektet forsøker å klarlegge hvorvidt det er heterogenitet også i den dorsale delen av strukturen. Vi undersøker om rotter med 1/3 hippocampus-vevsbiter septalt, temporalt eller i midten er i stand til å lære en Morris water-maze oppgave.

E-post til:
May Britt Moser
eller
Edvart Moser