Historikk

UTDRAG AV DEN FØRSTE FRAMDRIFTSRAPPORTEN FOR H98 (til Avdeling for faglig utvikling og forskning)

Med de tildelte midlene har vi tatt de første skrittene mot integrering av våre egne og tilgrensende neuroscience-miljøer.

Bakgrunn:
Ved NTNU, som i resten av Norge, er fremdeles det meste av undervisning forskning i neuroscience knyttet til en av moderdisiplinene for neuroscience (fysiologi, anatomi, kjemi, farmakologi, medisin, psykologi, filosofi, informatikk og biofysikk), selv om neuroscience har utviklet seg til å bli et enhetlig fagområde. Moderinstituttene er for en stor del lokalisert i forskjellige deler av Trondheim, og de fysiske forholdene ligger ikke til rette for samarbeid. Trondheim er en utkant i det globale neuroscience-miljøet med få tilreisende hjerneforskere, og isolasjon og nisjeforskning er reelle farer for Trondheims-gruppene.

Målsetning:
Vi er tre grupper (Mustaparta ved Zoologisk Institutt, Valberg ved Institutt for Fysikk / Biofysikkgruppen, Moser og Moser ved Psykologisk Institutt) som tror at tiden er moden for å sette i gang integrering av neuroscience i Trondheim. Integreringsprosessen har to målsetninger. Den kortsiktige målsetningen er å både styrke og sammensveise våre tre (og andre) grupper, siden vi addresserer nært relaterte problemer. Til dette har vi fått nettverksstøtte fra NTNU. Den langsiktige målsetningen er å skape reelt samarbeid om konkrete forskningsprosjekter.

Tiltak og resultater så langt - kortsiktige målsetninger:

1. Tverrfaglig kurs i neuroscience på hovedfag- og doktorgradsnivå. Kurset «Nevrovitenskap I» er et samarbeid mellom seks fakulteter som startet opp høsten 1998 (Emnet hadde da betegnelse «Funksjonelle nevrale systemer», MNFELX1/H98-1, koordinator Arne Valberg). Undervisningen er tverrfaglig med forelesere fra seks fakulteter. Målsetningen er å gi en integrert og funksjonsorientert gjennomgåelse av neuroscience for studenter med bakgrunnskunnskaper i en av spesialdisiplinene innenfor neuroscience. Eksperimentelt og teoretisk prosjektarbeide inngår i kurset. Kurset har egen hjemmeside:

http://www.phys.ntnu.no/instdef/undervisning/nevr3010/index.html

28 har meldt seg opp til eksamen, men kurset ble fulgt av mange flere. Studentene er rekruttert fra biologi, fysikk, informatikk, psykologi, medisin, farmakologi og filosofi. En av hensiktene med kurset har vært å stimulere studenter til kontakt med neuroscience-miljøer utenfor deres eget institutt. Dette har vært vellykket idet flere studenter har søkt hovedfagsprosjekt på kryss av fakultetsgrenser som en direkte følge av kurset. I tillegg følges kurset av studenter som allerede er i gang med hovedfag og doktorgrad i våre grupper.

Vi ønsker etter hvert å opprette et tverrfaglig studieprogram i neuroscience heller enn et isolert kurs og har søkt om støtte til dette under NTNUs utlysning av midler til tverrfaglie studeiprogram i høst.

2. Gjesteforelesninger og -seminarer.

Parallelt med et kurs på rekruttnivå ønsker vi å bygge opp et nevrovitenskapelig forum hvor også mer erfarne forskere med interesse for hjernen kan møtes. På grunn av Trondheims relativt isolerte beliggenhet i det internasjonale neuroscience-miljøet er det viktig å dra inn stimulans utenfra. Vi har kontaktet mange av våre dyktigste kolleger i utlandet. Mange av disse har en meget stram timeplan og kan ikke komme allerede i 1998, men de er forberedt på NTNU-gjesting i 1999. I 1998 har vi arrangert følgende gjesteseminarer:

1. VISION WITH PARVO- AND MAGNOCELLULAR SYSTEMS. Barry Lee (Göttingen), Jan Kremers (Tübingen), Janus Kulikowski(Manchester), Thorstein Seim (Oslo). Heldagsseminar. Fredag 27. november.

I uken fra mandag 23. til 29.11 var de inviterte gjestene engasjert i laboratorieeksperimenter, diskusjoner og planlegging av felles prosjekter. Vi vil ha et aktivt forskningssamarbeide med Janus Kulikowski, University of Manchester Institute of Science and Technology, England, og Jan Kremers fra University of Tübingen Eye Hospital, Tyskland.

2. HIPPOCAMPUS OG HUKOMMELSE: FUNKSJONELL BETYDNING AV 40HZ-SVINGNINGER. Ole Paulsen (Oxford). Mandag 30. november.

Dr. Paulsen var gjest hos May-Britt og Edvard Moser fra 29 november til 1 desember. I tillegg til seminar har vi diskutert samarbeidsprosjekter og planlagt felles søknader.

3. Forskerkurs og konferansedeltakelse for rekrutter.

Vi har valgt å bruke en del av midlene til å la studenter som arbeider med doktorgrad og hovedfagsoppgave i våre grupper reise på internasjonale kurs og å bidra med poster/paper på konferanser i neuroscience.

Følgende studenter har reist på følgende møter:

Sturla Molden (biologi-student hos Moser): Forum for Neuroscience (European Neuroscience Association) - møte i Berlin juni 1998.

Stig Hollup (doktorgradsstudent hos Moser): Forum for Neuroscience (European Neuroscience Association) - møte i Berlin juni 1998.

Bjørg Kilavik (doktorgradsstudent hos Kremers i Tübingen og Valberg, NTNU): 3 ukers arbeidsopphold ved NTNU H98

Bente Berg (doktorgradsstudent hos Mustaparta): XIII kongress i European. Chemoreception Research Organization ECRO, Siena, Italia sept. 1998 og påfølgende Satelitt møte på Insect Olfaction.

Hanne Skiri og Marit Stranden (hovedfagsstudenter hos Mustaparta) var med på møtene ovenfor (se Bente Berg), begge med presentasjoner.

Studentenes respons på møtedeltakelsen var meget positiv. For flere av dem var det deres første eksponering for det globale neuroscience-miljøet, og de fikk prøvd seg i diskusjoner med kolleger med annen bakgrunn. Det var også viktig for oss å presentere våre studenter for kolleger i utlandet med tanke på at studentene seinere kan få arbeide i disses grupper og eventuelt bringe ervervet kunnskap og teknikk tilbake til NTNU-miljøet.

4. Planleggings- og arbeidsmøter

Vi holder regelmessige arbeidsmøter hvor vi kritisk gjennomgår hverandres forskningsprosjekter, iblant sammen med innbudte kolleger. Dette er viktig for å sikre kvaliteten i eget arbeid og for å stimulere til konkret forskningssamarbeid mellom våre grupper.

Studenter i gruppene presenterer sine prosjekter med påfølgende kritisk diskusjon. Dette gir verdifull øvelse i presentasjonsteknikk for ferske studenter, det fører til innsikt i hverandres prosjekter, og det gir verdifull feedback.

Vi har hatt følgende arbeidsmøter hittil:

1. Mekanismer for hukommelsesdannelse i hippocampus: arbeidsmøte ved Psykologisk Institutt 30. oktober. I tillegg til våre tre grupper hadde vi invitert (og vil fortsette å invitere) Ursula Sonnewalds gruppe fra Institutt for Farmakologi og Toksikologi (Medisinske Fakultet). Møtet ga opphav til ideer om konkret samarbeid mellom Mustapartas og Mosers grupper om mekanismer for lukt-hukommelse i hippocampus.
2. Synsmekanismer. Institutt for Fysikk, torsdag 26. november. 3 utenlandske og en norsk kollega deltok på møtet. Etter møtet var det omvisning på Tambartun statlige kompetansesenter for synshemmede i Melhus.

3. Lukt-mekansimer: Zoologisk Institutt, januar 1998. Spesiell invitasjon til Sonnewalds og Westgaards gruppe.

For Valbergs, Mustapartas og Mosers grupper,

Vennlig hilsen

Edvard Moser