|
|
Hva er nevrovitenskap?
Nevrovitenskap (eng. Neuroscience) er en tverrfaglig disiplin, hvor
en ved hjelp av naturvitenskapelige og psykofysiske metoder studerer
sammenhengen mellom prosesser i nervesystemet og komplekse
fenomener som sansning, persepsjon, hukommelse, oppmerksomhet, emosjoner,
psykopatologi, språk og tenkning.
|
|
I grunnleggende nevrovitenskap
forsøker man å forklare sansning, kognitive prosesser og
adferd ut fra en rekke ulike faglige tilnærminger, og en trekker
inn teorier og metoder fra ulike disipliner som biofysikk, biokjemi,
nevrobiologi, farmakologi, genetikk, zoologi, psykologi, filosofi og
matematisk modellering.
Et overordnet mål i nevrovitenskap er
å vise hvordan ulike typer adferd og komplekse kognitive prosesser
er betinget av basale nevrofysiologiske mekanismer. Samtidig er det
nødvendig å foreta en grenseoppgang for å finne ut
hvor langt slike forklaringsmodeller rekker. Her spiller kritisk filosofisk
tenkning en viktig rolle.
|
|

|
|
Hvorfor nevrovitenskap ved NTNU?
Nevrovitenskap er for tiden et av de mest aktive forskningsområder
internasjonalt. Oppsummeringsartikler i Nature og Neuron i forbindelse
med tusenårsskiftet, utpekte nevrovitenskap som ett av noen få
områder som kommer til å få betydelig framgang i det
neste tiåret.
Det er nå mulig å studere sensoriske
mekanismer og hukommelse direkte ved hjelp av mekanistiske tilnærminger.
Dette skyldes en bred tverrfaglig innsats innen så ulike fagfelt.
Ved de fremste universitetene i USA og Europa, dannes det stadig nye
tverrfaglige grupperinger, og forholdene legges til rette for å
tiltrekke utenlandske studenter.
|
|

Områdets høye prioritering
i utlandet har sammenheng med økt satsing innen hjerneforskning
(1990-2000 ble erklært for hjernens tiår av USAs president).
Forbyggende medisin og behandlingen av helseproblemer står også
i fokus. Slike prioriteringer finner vi i Norge i forbindelse med Forskningsmeldingen,
og som satsingsområde ved NTNU.
|
|
Posisjonen ved NTNU.
Det nevrovitenskapelige miljøet ved NTNU har en unik posisjon
både nasjonalt og internasjonalt, noe som blant annet er dokumentert
gjennom publikasjon av NTNU-resultater i Science, Neuron, Journal of
Neuroscience og Visual Neuroscience.
Den norske nevrovitenskapelig forskning med fokus på de funksjonelle
aspekter foregår i Trondheim. Sentrale personer i miljøet
er Hanna Mustaparta ved Zoologisk Institutt, May-Britt og Edvard Moser
ved Psykologisk Institutt, Ursula Sonnewald ved Institutt for Farmakoogi
og Toksikologi og Arne Valberg ved Institutt for Fysikk.
Miljøet
rundt Magne Dybvig ved Filosofisk institutt bidrar med kritisk tenkning
rund grunnlagsproblemene. Andre grupper arbeider med nærliggende
problemer innen nevrovitenskap.
NTNUs forpliktelse innen tverrfaglig
forskning gjør Trondheim særlig attraktivt som studiested
innen nevrovitenskap, og et nær kontakt mellom de ulike miljøene
om undervisningen vil gi betydelige synergieffekter. Fem fakulteter
gikk sammen om å etablere det første tverrfaglige kurset
på NTNU (Funksjonelle nevrale systemer) som ble holdt første
gang i 1998. Studentevalueringen var meget god. Vi ønsker å
utnytte NTNUs fortrinn med fremragende kompetanse innen teknologi, ingeniørvitenskap
og informatikk.
|
|

Realfagbygget, NTNU
Medvirkende institutt:
Institutt for fysikk
Arne Valberg.
Gruppen er opptatt av hvordan synsinformasjon kodes i netthinnen og
i mer sentrale stasjoner hos primater. En samarbeider med flere utenlandske miljøer
og med Tambartun kompetansesenter for synshemmede.
Psykologisk institutt
Edvard Moser
og May-Britt Moser.
Gruppen forsker på mekanismer for innkoding og gjenhenting av hukommelse
i hjernen og registrerer signaler fra enkletceller i hippocampus i hukommelsessituasjoner
hos rotter. Gruppen har fått status som senter for fremragende forskning.
Zoologisk institutt
Hanna Mustaparta.
Gruppen arbeider med nervesystemets mekanismer for innkoding av luktinformasjon
og registrerer signaler fra enkeltceller i insekters luktesystem under
presentasjon av dufter.
Alle tre gruppene er interessert i hvordan informasjon fra omverdenen
kodes inn som signaler i og mellom nerveceller. Vi er også opptatt av
hvordan nerveaktiviteten kan integreres til helhetlige opplevelser,
enten disse forekommer som sanseinntrykk eller som hukommelses-spor.
Således er både de tekniske utfordringene (parallell registrering fra
mange celler) og de faglige spørsmål overlappende, og vi har derfor
tatt de første skrittene mot et dypere samarbeid. NTNU har gitt støtte
til disse tiltakene, som startet høsten -98.
|
|
Videre lesning:
Historikk
Publikasjoner, seminarer
|
|
|
|
|