. .
Ett nivå opp
 
 
. .
 

Til topp


Til topp


Til topp


Til topp


Hva er nevrovitenskap?

Nevrovitenskap (eng. Neuroscience) er en tverrfaglig disiplin, hvor en ved hjelp av naturvitenskapelige og psykofysiske metoder studerer sammenhengen mellom prosesser i nervesystemet og komplekse fenomener som sansning, persepsjon, hukommelse, oppmerksomhet, emosjoner, psykopatologi, språk og tenkning.

 

I grunnleggende nevrovitenskap forsøker man å forklare sansning, kognitive prosesser og adferd ut fra en rekke ulike faglige tilnærminger, og en trekker inn teorier og metoder fra ulike disipliner som biofysikk, biokjemi, nevrobiologi, farmakologi, genetikk, zoologi, psykologi, filosofi og matematisk modellering.

Et overordnet mål i nevrovitenskap er å vise hvordan ulike typer adferd og komplekse kognitive prosesser er betinget av basale nevrofysiologiske mekanismer. Samtidig er det nødvendig å foreta en grenseoppgang for å finne ut hvor langt slike forklaringsmodeller rekker. Her spiller kritisk filosofisk tenkning en viktig rolle.

 
 



Hvorfor nevrovitenskap ved NTNU?

Nevrovitenskap er for tiden et av de mest aktive forskningsområder internasjonalt. Oppsummeringsartikler i Nature og Neuron i forbindelse med tusenårsskiftet, utpekte nevrovitenskap som ett av noen få områder som kommer til å få betydelig framgang i det neste tiåret.

Det er nå mulig å studere sensoriske mekanismer og hukommelse direkte ved hjelp av mekanistiske tilnærminger. Dette skyldes en bred tverrfaglig innsats innen så ulike fagfelt. Ved de fremste universitetene i USA og Europa, dannes det stadig nye tverrfaglige grupperinger, og forholdene legges til rette for å tiltrekke utenlandske studenter.

 
 

Områdets høye prioritering i utlandet har sammenheng med økt satsing innen hjerneforskning (1990-2000 ble erklært for hjernens tiår av USAs president). Forbyggende medisin og behandlingen av helseproblemer står også i fokus. Slike prioriteringer finner vi i Norge i forbindelse med Forskningsmeldingen, og som satsingsområde ved NTNU.




Posisjonen ved NTNU.

Det nevrovitenskapelige miljøet ved NTNU har en unik posisjon både nasjonalt og internasjonalt, noe som blant annet er dokumentert gjennom publikasjon av NTNU-resultater i Science, Neuron, Journal of Neuroscience og Visual Neuroscience.

Den norske nevrovitenskapelig forskning med fokus på de funksjonelle aspekter foregår i Trondheim. Sentrale personer i miljøet er Hanna Mustaparta ved Zoologisk Institutt, May-Britt og Edvard Moser ved Psykologisk Institutt, Ursula Sonnewald ved Institutt for Farmakoogi og Toksikologi og Arne Valberg ved Institutt for Fysikk. Miljøet rundt Magne Dybvig ved Filosofisk institutt bidrar med kritisk tenkning rund grunnlagsproblemene. Andre grupper arbeider med nærliggende problemer innen nevrovitenskap.

NTNUs forpliktelse innen tverrfaglig forskning gjør Trondheim særlig attraktivt som studiested innen nevrovitenskap, og et nær kontakt mellom de ulike miljøene om undervisningen vil gi betydelige synergieffekter. Fem fakulteter gikk sammen om å etablere det første tverrfaglige kurset på NTNU (Funksjonelle nevrale systemer) som ble holdt første gang i 1998. Studentevalueringen var meget god. Vi ønsker å utnytte NTNUs fortrinn med fremragende kompetanse innen teknologi, ingeniørvitenskap og informatikk.

 
Realfagbygget, NTNU

Medvirkende institutt:

Institutt for fysikk
Arne Valberg.
Gruppen er opptatt av hvordan synsinformasjon kodes i netthinnen og i mer sentrale stasjoner hos primater. En samarbeider med flere utenlandske miljøer og med Tambartun kompetansesenter for synshemmede.

Psykologisk institutt
Edvard Moser og May-Britt Moser.
Gruppen forsker på mekanismer for innkoding og gjenhenting av hukommelse i hjernen og registrerer signaler fra enkletceller i hippocampus i hukommelsessituasjoner hos rotter. Gruppen har fått status som senter for fremragende forskning.

Zoologisk institutt
Hanna Mustaparta.
Gruppen arbeider med nervesystemets mekanismer for innkoding av luktinformasjon og registrerer signaler fra enkeltceller i insekters luktesystem under presentasjon av dufter.

Alle tre gruppene er interessert i hvordan informasjon fra omverdenen kodes inn som signaler i og mellom nerveceller. Vi er også opptatt av hvordan nerveaktiviteten kan integreres til helhetlige opplevelser, enten disse forekommer som sanseinntrykk eller som hukommelses-spor. Således er både de tekniske utfordringene (parallell registrering fra mange celler) og de faglige spørsmål overlappende, og vi har derfor tatt de første skrittene mot et dypere samarbeid. NTNU har gitt støtte til disse tiltakene, som startet høsten -98.



Videre lesning:

Historikk

Publikasjoner, seminarer

   
Redaktør: Instituttleder , Kontaktadresse: webmaster@phys.ntnu.no
Sist oppdatert: 08.10.2004