Hovedlærebok:
Young and Freedman: University Physics (Pearson/Addison Wesley).
12. utgave 2007, men 11. utgave er like god. (HER er en konverteringstabell for endring av Problems og Exercises ved slutten av kapitlene for Ed.11 => Ed.12.)
Mulighet for kjøp av ulike versjoner:
      Extended Edition: (kap 1-44+Appendices);
      Standard Edition: (kap 1-37+Appendices) (Uten "Modern physics")

Alternative lærebøker: Se nederst.

Nødvendig oppslagsverk:
C.Angell og B.E.Lian: Fysiske størrelser og enheter. Univ.forlaget, 4. utgave.
   (evt. 3.utgave: O.Øgrim og B.E.Lian: Fysiske størrelser og enheter.)
   Denne er tillatt brukt ved eksamen.

Følgende tre punkter utgjør pensum:

1. Forelesninger. Stoffet er dekket i lærebok, der følgende kapitler i Young & Freedman er pensum:

Elektrostatikk
21.1-7 (hele kap)	Elektrisk ladning og felt
22.1-5 (hele kap)	Gauss’ lov
23.1-5 (hele kap)	Elektrisk potensial
24.1-6 (hele kap)	Kapasitans og dielektriske media
25.1-6 (hele kap)	Elektrisk strøm, resistans, elektromotorisk kraft
26.1+2+4	Likestrømskretser
Magnetostatikk
27.1-9 (hele kap)	Magnetfelt og magnetiske krefter
	Obs: 27.9 Hall-effekt tatt inn mars -10
28.1-8 (hele kap)	Kilder til magnetfelt
Elektrodynamikk
29.1-5+7	Elektromagnetisk induksjon
30.1-4	Induktans
31.1+2+3+5	Vekselstrømskretser

2.  Notater (fordypning utover læreboka):

1. Dielektrika og polarisasjon
2. Magnetiske materialer og magnetisering
3. Magnetisme som relativistisk fenomen (orienterende, ikke pensum)
4. Maxwells likninger
5. Kompleks impedans

3. Alle øvinger med løsningsforslag

4. Laboratorieoppgaver

Alternative lærebøker (de viktigste uthevet):

1. Lillestøl, Hunderi og Lien: Generell fysikk for universiteter og høyskoler, bind 2, Varmelære og elektromagnetisme. Universitetsforlaget 2001. (Kap. 19-27.) Pensumoversikt.
2. Tipler & Mosca: Physics for scientists and engineers (W.H. Freeman & co). 5th Ed. eller 6th Ed. (2005 eller 2007). Denne læreboka har også egne faglige WEB-sider.
3. P.M. Fishbane, S.G. Gasiorowicz, S.T. Thornton. Physics for scientists and engineers. Prentice Hall 2005 (3rd Ed). (Kap. 21-33.)
4. M. Alonso, E. J. Finn. Physics. Prentice Hall 1992. (Kap. 21-22, 24-27.)
5. J.W. Jewett, R.A. Serway. Physics for scientists and engineers. Thomson 2008 (7th Ed). (Kap. 23-33.)
6. R. D. Knight. Physics for scientists and engineers. Pearson/Addison Wesley 2004. (Kap. 25-33 + 35.)
7. D. C. Giancoli. Physics. Prentice Hall 2005 (6th Ed). (Kap. 16-21.)
8. D. J. Griffiths. Introduction to electrodynamics. Prentice Hall 1999 (3rd Ed). (Kap. 2 + 4–7.). Pensumoversikt.
9. M.N.O Sadiku: Elements of electromagnetics, 3rd Ed, Saunders College Publishing, 2001. Svært god, både matematisk og beskrivende.
   
10. S.V. Marshall and G.G. Skitek: Electromagnetic Concepts and Applications, 3rd Ed, Prentice-Hall, 1990. Svært presis og matematisk.

• I fysikkemnene som undervises ved NTNU er det strengt tatt ikke nødvendig å følge ei bestemt lærebok. Likevel anbefales ei hovedlærebok der pensum defineres fra og som studentene har vært godt fornøyd med. Oppgaver i regneøvinger refereres ikke til lærebøker men forelesningene har iblant referanser til tabeller og formler i hovedlæreboka.
• Lillestøl/Hunderi/Lien har den fordelen at den er skrevet på norsk. Mindre volumiøs tekst, noe mer avansert matematisk.
• Bøkene 2-7 er nokså like og lik hovedlæreboka, og det er relativt likegyldig hvilken man bruker. Har du allerede Young&Freedman fra før eller en av de andre i lista, er det antagelig liten grunn til å kjøpe noen av de andre. Hver av bøkene kan også brukes i andre fysikkemner, i alle fall Mekanisk fysikk og Bølgefysikk.
• Bøkene 8-10 er mer avanserte og grundige. Spesielt kan Griffiths anbefales, men i vanskeligste laget for mange, vil jeg tro. Går ikke i særlig grad inn på elektriske kretser. Per i dag brukes Griffiths som lærebok i faget TFY4240 Elektromagnetisk teori, et fag som typisk tas i 5. semester.