Engelsk lærebok:
Young and Freedman: University Physics (Pearson/Addison Wesley).
Ny utgave sommer 2015: 14. utgave. Kan fortsatt bruke 13. utgave.
13. utgave 2011. 12. utgave 2008 er også brukbar. Fra 12 til 13 en liten justering i kapittelnummerering, samt at oppgavenummer er endret mellom utgavene, men det er ikke så stort problem for bruker ikke øvingsoppgaver referert til oppgaver i denne boka. Noen bilder, tekst (spesielt eksempler) mm. er modernisert noe mellom utgavene.)
Inneholder også annen fysikk enn mekanikk og elmag, som kan være nyttig i andre emner og som oppslagsbok i seinere studier og arbeid.
Boka selges også oppdelt i to, svært praktisk da slipper med å bære halve vekta!
Læreboka har også gode web-sider med oppgaver mm., kalt: "Active Physics" og "Mastering physics". Lenke "Y&F-web" i hovedmenyen over.

Norske lærebøker :
(1) Lien og Løvhøiden: Generell fysikk for universiteter og høyskoler, bind 1, Mekanikk. Universitetsforlaget 2001. (Kap. 1-7 og 9.).
(2) Lillestøl, Hunderi og Lien: Generell fysikk for universiteter og høyskoler, bind 2, Varmelære og elektromagnetisme. Universitetsforlaget 2001. (Kap. 13-18.).
eller
Eivind Hiis Hauge og Jon Andreas Støvneng: Grunnleggende fysikk - klassisk mekanikk og varmelære. Tapir forlag. 2. utgave 2010. Mer et kompendium enn lærebok. Spesialskrevet for TFY4115 og dekker pensum og litt utenom.

Alternative lærebøker og kommentarer: Se nederst.

Oppslagsverk:
K. Rottmann: Matematisk formelsamling. (som i matematikk-emner) (tillatt brukt ved eksamen).
C.Angell og B.E.Lian: Fysiske størrelser og enheter. Univ.forlaget (anbefalt, nyttig fysikk-oppslag)

Følgende tre punkter utgjør pensum:

1. Forelesninger, dekket i lærebok:

Generelt: Det forventes ikke at dere kan utlede alle likningene, men dere skal kunne bruke dem. I kursorisk stoff (orienteringende) forventes ikke at dere skal kjenne detaljene, men dere skal kjenne essensen.

Young & Freedman Ed. 13:

Kap	Tema	Pensum og kommentarer
Mekanikk
1, 2 og 3		Antas kjent fra før
4.1-10	Newtons lover	Hele kap.
5.1-6	Anvendelse av Newtons lover	Hele kap. men 5.5 er kursorisk
6.1-4	Arbeid og kinetisk energi	Hele kap.
7.1-4	Potensiell energi og energikonservering	Hele kap. unntatt 7.5
8.1-6	Bevegelsesmengde, impuls og kollisjoner	Hele kap.
9.1-6	Rotasjon av stive legemer Likevektsbetingelser	Hele kap
10.1-6	Rotasjonsdynamikk	Hele kap. unntatt 10.7
11.1+2+3	Massesenter og likevekt	Kun avsn 1+2+3
14.1-8	Svingninger	Hele kap. (OBS: Kap 13.1-8 i Ed. 12)
Termodynamikk
17.1-7	Temperatur og varme	Hele kap. unntatt "Thermal stress" i 17.4
18.1-4 18.6	Stoffenes termiske egenskaper	Ikke pensum: v d Waals likning (En side i 18.1) og kollisjoner mellom molekyler (En side i 18.3)
19.1-8	Termodynamikkens 1. lov	Hele kap.
20.1-8	Termodynamikkens 2. lov	Hele kap. men 20.8 er kursorisk.
39.5	Varmestråling (og kap. 17.7)	Tre siste sider av 39.5 (Plancks strålingslov) kun kursorisk   Utgave 12: Kap.38.8!

Lien og Løvhøiden (Bind 1) / Lillestøl, Hunderi, Lien (Bind 2):

Kap	Tema	Pensum og kommentarer
Bind 1 Mekanikk
1	Kinematikk	Det meste antas kjent fra før. Ikke pensum: 1.6+1.7.
2.1-7 + 2.11	Krefter og Newtons lover.	Ikke pensum: 2.8+2.9+2.10
3.1-4	Anvendelser av Newtons lover	Hele kap.
4.1-4.6	Arbeid og energi	Hele kap. men curl-operator i 4.4 ikke pensum.
5.1-5 + 5.8+9	Partikkelsystemer	OBS 5.5+5.9 om rotasjon. Ikke pensum: 5.6+5.7. 5.3 har litt mange detaljer om ikke-sentralt støt.
6.1-8	Stive legemers dynamikk	6.3: Alle detaljer ved integrasjon ikke pensum. Ikke pensum: 6.9+6.11. Kursorisk: 6.10.
7.1	Statikk	Kun 7.1 er pensum
9.1-10	Mekaniske svinginger	Kursorisk: 9.5+9.8+9.10. Ikke pensum: 9.11.
Bind 2 Varmelære (og elektromagnetisme)
13.1-3 +5-7	Temperatur, varme og tilstand	Ikke pensum: 13.4.
14.1+2+4	Kinetisk teori for gasser	Ikke pensum: 14.3 og 14.5
15.1-4	Termodynamikkens første lov	Hele kap. pensum
16.1-3	Termodynamikkens annen lov	Kap 16.4: som eksempler, kun Otto-syklus i forelesning.
17.1-4	Entropi og elementær statistisk mekanikk	Kursorisk: 17.4. Ikke pensum: 17.5-11, men 17.10 s. 137+138 pensum.
18	Varmetransport	Ikke pensum: 18.3+5

Hauge og Støvneng, 2, utgave:

Kap	Tema	Pensum og kommentarer
Mekanikk
1	SI-systemet	Antas kjent fra før
2	Newtons lover. Krefter	2.1 antas kjent. 2.2.1-3 samt 2.3.3-4 er kursorisk
3.1-7	Arbeid, energi, bevegelsesmengde	Hele kap.
4.1-7	Rotasjon om fast akse	Hele kap.
5.1-4	Rotasjon i tre dimensjoner	5.5-6 ikke pensum
6.1-3	Mekaniske svinginger	6.4 kursorisk
Termodynamikk
8.1-4	Termisk fysikk: De første steg	Hele kap.
9.1+2	Mikroforståelse av makrofysikk	9.2 kursorisk og 9.2.3+4 ikke pensum
10.1+2	Faseoverganger	Hele kap.
11.1-8	Varmelærens 1. hovedsetning	Hele kap.
12.1-6	Varmelærens 2. hovedsetning	12.3.1+2 er ikke pensum og 12.6 er kursorisk.
13.1+2+3	Varmetransport	Ikke pensum: 13.1.1, 13.1.2, 13.2.3, 13.4 og termodyn. bevis av likn. (13.25). 13.3.2 er kursorisk.

2. Alle øvinger med løsningsforslag

3. Laboratorieoppgaver

1. Tipler & Mosca: Physics for scientists and engineers (W.H. Freeman & co). 5th Ed. eller 6th Ed. (2005 eller 2007).
2. P.M. Fishbane, S.G. Gasiorowicz, S.T. Thornton. Physics for scientists and engineers. Prentice Hall 2005 (3rd Ed). (Kap. 21-33.)
3. M. Alonso, E. J. Finn. Physics. Prentice Hall 1992. (Kap. 21-22, 24-27.)
4. J.W. Jewett, R.A. Serway. Physics for scientists and engineers. Thomson 2008 (7th Ed). (Kap. 23-33.)
5. R. D. Knight. Physics for scientists and engineers. Pearson/Addison Wesley 2004. (Kap. 25-33 + 35.)
6. D. C. Giancoli. Physics. Prentice Hall 2005 (6th Ed). (Kap. 16-21.)

• I fysikkemnene som undervises ved NTNU er det strengt tatt ikke nødvendig å følge ei bestemt lærebok. Likevel anbefales ei hovedlærebok der pensum defineres fra og som studentene har vært godt fornøyd med. Oppgaver i regneøvinger refereres ikke til lærebøker men forelesningene har iblant referanser til tabeller og formler i hovedlæreboka.
• Bøkene 3-8 er nokså like og lik hovedlæreboka, og det er relativt likegyldig hvilken man bruker. Har du allerede Young&Freedman fra før eller en av de andre i lista, er det antagelig liten grunn til å kjøpe noen av de andre.
• Dersom du gjennom kurset bruker læreboka og blir kjent i den, anbefales å beholde den til videre studier og arbeid som et oppslagsverk. Husk at det du lærer og kan til eksamen, ofte er glemt etter et år eller to, men det friskes fort opp igjen når du leser notater eller lærebok. Da er det lettest å finne fram i kjente bøker.